Borderline-fellen

For litt over 1 måned siden startet jeg på en medisin som heter Metformin. Metformin er egentlig en medisin mot Diabetes, men har også vist seg å være en god medisin mot PCOS – noe jeg da altså har. Første gangen jeg fikk påvist det var da jeg gikk i 8. klasse, og visstnok har jeg arvet det, for mamma slet med det samme. Hun ble operert for å bli kvitt plagene (hun ble dog feiloperert og havnet i overgangsalderen i en alder av 32). PCOS står for Polycystisk Ovarie Syndrom, og er egentlig en ganske vanlig tilstand hos kvinner, ettersom det jeg har lest.

Dette handler ikke om psykisk helse, tenker du sikkert. Men jo, hvis du leser videre…

Det som er med PCOS er at det skaper hormonforstyrrelser i kroppen, noe som gir plager som blandt annet overvekt (mye pga insulinresistens som mange får), acne, uønsket hårvekst, barnløshet og det jeg vil skrive litt om – humørsvingninger.

Jeg har, så lenge jeg kan huske, slitt med humøret mitt. Men da jeg fikk påvist PCO i 8. klasse, var det ingen som sa at det kunne være grunn til humørsvingningene mine. Og ikke ble jeg fulgt opp videre. Muligens fordi man skal være forsiktig med å diagnostisere jenter under 16 år på grunn av puberteten.

I 2009 ble jeg diagnostisert med Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse, Borderline type, under mitt første opphold på en psykiatrisk avdeling. Jeg fikk også diagnosen PTSD, og ADHD-diagnosen jeg hadde da, ble tatt vekk. Men det er en annen historie. Jeg har hele tida vært motstander av Borderline-diagnosen min, da jeg har følt, og føler den ikke passer meg. Først nå, de siste månedene viser det seg at jeg har rett. Hvertfall i følge meg, min man og noen av personalet i boligen jeg bor i.

Kriteriene på en Borderline-diagnose er lette å fylle for mange som sliter psykisk, uten at de faktisk har denne lidelsen. I tillegg, slik jeg husker, spør de om symptomene har vært tilstede før og etter fylte 15 år. Man kan ha humørsvingninger eller raserianfall, man kan ha en selvdestruktiv adferd, man kan ha dårlig selvbilde, separasjonsangst og veksle i meninger, man kan høre stemmer eller ha vrangforestillinger. Man kan ha turbulente forhold eller lite venner. Men det er ikke alltid at Borderline er svaret på disse symptomene. Det kan være mye annet også, eller en blanding. Noen av disse tingene sees også ved affektive lidelser, psykoselidelser og asperger. 

Et av kriteriene ved Borderline, og så jeg har skjønt er en ganske grunnleggende “greie” med diagnosen, er at disse følelsene og adferden er veldig ekstreme. For eksempel er humørsvingningene ekstreme i både styrke og svingninger. Separasjonsangsten er så ekstrem at pasienten går til ekstreme lengder for ikke å bli forlatt når det er en type separasjon på gang, eller hvis pasienten frykter det. Og samtidig er det denne svart/hvitt-tankegangen. Enten-eller. Meninger og tanker heller fra det ene ytterpunktet til det andre, hvor ingenting er midt imellom.

Jeg har fått høre, og lese, om disse tingene i 9 år nå. Jeg kjenner meg igjen i noe, annet ikke i det hele tatt. Mine symptomer er langt ifra ekstreme. Min tidligere destruktive adferd var myntet på at stemmer fortalte meg at jeg skulle gjøre det. Humørsvingningene er på vei vekk takket være hormon-medisiner. Jeg har ingen kontakt med familie eller tidligere venner, men det er ikke bare mitt valg. Jeg tenker ikke svart/hvitt, og jeg gjør definitivt ikke ekstreme tiltak for ikke å bli forlatt. Eksempelvis har det sluttet mange flotte folk her jeg bor på de åra jeg har hatt her, og jeg blir vemodig, men gjør ikke noe for å forhindre det.

Jeg ser frem mot en ny utredning, som jeg har ønsket i flere år, for å få en klarhet i dette med diagnoser og muligens en behandlingsform som er mer riktig for meg.

Jeg syns Borderline-diagnosen settes altfor lett før symptomene bak er utredet skikkelig. Og med tanke på hvor dårlig Borderline-pasienter blir behandlet i psykiatrien, som er synd og skam i seg selv, er det ekstra vondt for dem som har fått den på feil grunnlag. Og jeg håper at denne diagnosen endres, forstås bedre eller fjernes, for det gjør gjør bare vondt verre slik den fungerer nå.

Takk for at du leste.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no