Svovel-natt

Det skjedde noe rart i natt. Noe jeg ikke glemmer med det første. Jeg gikk inn i et rom. Mørket breide seg ut, og en lukt satte seg i nesa. Svovel. Jeg kjente på veggen med hånda, fumlet etter lysbryteren. Fant den, men den virket ikke. Så hørte jeg en lav latter. En mørk humring. Og etter noen minutter i det mørke rommet, kunne jeg se bedre der inne. Det satt en skikkelse i et hjørne. Et menneske? Ja, av utseende. Men på innsiden var det det ondeste vesnet som hersket. Jeg ble redd, men klarte ikke å røre meg. Så jeg spurte. “Hvem er du? Hva vil du?” Svaret var skremmende. “Jeg er Beelsebul, mørkets hersker!” sa han med mørk stemme. “Jeg er kommet for å straffe de syndige.” Han humret litt igjen, og jeg tenkte at, ja, denne dagen har jeg vel ventet på. Den dagen djevelen selv kommer for å hente meg.

Så skrudde lyset seg på. Lyset fra kjøkkenet jaget mørket vekk, og jeg lå på sofa’n med teppet over meg. Klokka var 05.20. Jeg kikket i taket, og så bort på tv’n. Pustet lettet ut over at det hele bare var en drøm. Et mareritt. Eller var det det?

Borti en krok i stua satt han, atter igjen. Humret. Armene i kors. Røkte pipe. Lukta av svovel satt igjen i nesa. “Du drømmer ikke, frøken” humret han. “Du får et valg. Gå med meg, eller la andre lide.” Jeg kjente at halsen snevret seg, som om to hender klemte til. “Jeg skal ramme de uskyldige, jeg skal lage kaos, jordskjelv og oversvømmelser! Eller, du kan gå med meg..” sa han strengt, men lot meg ikke si noe selv. Så forvant han, med et bredt smil om munnen. Men ikke lukta. Lukta av svovel sitter igjen for å minne meg på trusselen. Og jeg tenker, skal jeg være skyld i de såkalte “naturkatastrofene”? Skal jeg være skyld i andre menneskers lidelser og død? Hvordan løser jeg dette?

Bokbad og male-boble

I går kveld reiste jeg en tur på en lokal kafé i bygda (sammen med min primærkontakt i boligen) hvor de arrangerte bokbad og høytlesning. Vi var der frem til pausen. Da kjente jeg at kroppen var sliten, hvorpå jeg faktisk lyttet og tok hensyn – for en gangs skyld – og reiste hjem! (Hodet og kroppen sier ifra at den er sliten ved at jeg begynner å se små rare ting, som for eksempel at ting endrer farge eller form.)

Men før vi reiste, kjøpte jeg den nyeste boka til Jørn Lier Horst – “Det Innerste Rommet” – og fikk den signert til mannen min (som elsker krim, og ble kjempe glad)! Bildene under er fra min SnapChat:

I dag har jeg vært på aktivitetssenteret, som er fast på mandager og onsdager, hvor jeg tok for meg litt maling. Syns det var moro, og deilig at jeg bare kunne krype inn i male-bobla hvor tid og rom ikke eksisterer.

Det var litt kort om hva jeg har drevet med i går og i dag, som begge er lyspunkter i hverdagen.

Hvilke lyspunkter har du hatt i dag?

Jeg skal blogge – men om hva..?

Hei dere! Mitt navn er Camilla Jolene. Jeg har akkurat rundet 30 år, vært lykkelig gift siden 2012, og jeg er tidligere blogger – blandt annet med bloggen “Mellom virkelighet og drøm” – som ble lagt ned da jeg valgte å slutte med blogging (av forskjellige grunner). Jeg blogget mellom 2007 og 2013, og jeg må innrømme at jeg har savnet det fra tid til annen. Jeg blogget om mine psykiske lidelser og utfordringer rundt dem. Siden da har ting endret seg, både på godt og vondt.

Jeg skal nå blogge igjen – hvertfall prøve – men hva kommer jeg til å blogge om?

Jeg er for åpenhet og antistigma innen psykisk helse, og jeg vil være med på å sette lys på hva som ligger bak masken, bak lukkede dører, bak diagnosene, og bak stigmaet om det å være psykisk syk. Jeg vil sette fingeren på mine erfaringer om triggere, selvmord, feilbehandling, tvang, forskjellige diagnoser jeg har og har hatt, og det å være pårørende. Jeg skal såklart også skrive om mestring, samhold, avledning, kreativitet og hverdagens gleder.

Jeg har vært i psykiatrien halve livet mitt, har slitt fra veldig ung alder, og har mengder av erfaring med psykiatrien på godt og vondt. Jeg har tidligere blandt annet slitt med PTSD, tilbakevendende depresjoner, akutte psykoser, rusmisbruk, alkoholmisbruk, selvskading, selvmordsforsøk, bulimi og forskjellige typer angst. Jeg har også hatt diagnoser som ADHD og Borderline personlighetsforstyrrelse, men som har vært feilsatt. Sistnevnte, samt PTSD, står enda i papirene mine, noe jeg er helt uenig i, men det er noe jeg skal skrive om senere.

Jeg håper at jeg med denne bloggen kan være til hjelp og støtte, for andre som sliter, for pårørende, for de som arbeider med psykisk syke, eller generelt “mannen i gata”. Jeg vil også blogge for min egen del, for å sortere tanker og erfaringer.

Jeg vil også, stolt, fortelle at jeg snart gir ut en debutbok, en diktsamling, skrevet rundt erfaringer fra det å slite psykisk. Boka og flere dikt finner dere på “Tankenett” på Instagram. Min vanlige Instagram-profil finner dere i sidemenyen.

Jeg håper bloggen min vil falle i smak, og jeg tar gjerne imot ris, ros og forslag til temaer.

Vi blogges!

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no